Hatkriminalitet og tankeforbrytere

Såkalt ”hatkriminalitet” er i bunn og grunn ”tankekriminalitet”. Det går nemlig ut på å dømme den tiltalte etter hva man tror han tenkte, på det tidspunktet da han gjorde et eller annet. Enkelte organisasjoner presser nå på for at denne formen for rettstenkning skal få sitt store gjennomslag i Norge. Politikerne ser ikke ut til å gjøre noen særlig motstand mot dette, og snart vil vi trolig ha den samme behandlingen av ”hatkriminalitet” i Norge, som man allerede lenge har hatt i land som Sverige og USA.

Propagandatriks

I USA har det særlig vært jødiske pressgrupper som har presset på for å innføre slike lover. Det er også disse som først begynte å bruke ordet ”hatkriminalitet”. Ordet ”hatkriminalitet” er et opplagt propagandatriks. Det er jo ingen som er positive til hat, og dermed synes alle stuegrisene at det er en god ide å forby hatet og bli kvitt det.

Det er slike propagandatriks som gjør at folk flest ikke protesterer. De fleste tror på alt det som Tv-en deres forteller dem at de skal tro på, og justerer sine egne meninger slik at de er kompatible med autoritetene. Imens er det ikke bare viktige rettsprinsipper som forsvinner, men også det norske folkets frihet og retten til å kunne leve i fred i sitt eget land.

På full fart inn i Norge

Ganske nylig kom ordet hatkriminalitet også inn i det norske ordforrådet, og det ser ut til at dette er noe vi kommer til å høre mer om i Norge etter hvert som det på alvor kommer inn i det norske rettssystemet. Slike lover blir også praktisert på en måte som gjør at personer får ulik straff for den samme forbrytelsen, ut i fra hva slags meninger og etnisk bakgrunn de har. Altså er dette ren forskjellsbehandling på etnisk og politisk grunnlag.

Mediene har en viktig rolle i denne forvridningen av lovene. Har du noen gang hørt om at en norsk mann eller kvinne har blitt drept eller utsatt for vold, fordi han/hun var norsk? Sannsynelig vis ikke. Men dette betyr ikke at det ikke skjer. Men hva skjer når en rasefremmed blir drept av en nordmann? Er det en sak for mediene da? Jo, da står det så mye om saken i avisene, og saken får så mye sendetid i TV nyhetene, at det nesten ikke er plass til noe annet. Gjerne i flere uker fremover. Myndighetene og politiet tenker dermed at folk kan begynne å lure dersom de ikke viser at de tar saken svært alvorlig. Det hele kan ende med at de gjør et eller annet for å beholde tillitten, selv om de ikke har noen realistiske ideer om hva som bør gjøres.

Tåketale fra justisministeren

”Vi har bedt politidirektøren og Politidirektoratet om å registrere alle voldssaker hvor voldshandlingen kan være motivert ut fra en eller annen form for hat. Det er de i gang med.”

Dette er hva justisminister Knut Storberget (Ap) sa til Aftenposten 15. september 2007. Videre kommer det fram at justisministeren ønsker at hatvold skal gi strengere straff. Tror du han mener de muslimene som hater vanlige nordmenn? Kommunistene som hater nasjonalister? Negerne som hater oss hvite og gjengvoldtar norske jenter? Eller den hasjrøykende rasefremmede raneren som velger å rane kun nordmenn? De som er intelligente nok til å finne veien inn på denne nettsiden, forstår nok hva justisministeren mener. Han kunne ha uttalt seg litt klarere, men det ville kanskje ha fått landets stuegriser til å grynte litt.

Beregnet på muslimer?

Noen hevder at denne lovgivningen først og fremst er ment å ramme muslimer som angriper homofile. Slike episoder har det vært mange av i Oslo i løpet av sommeren. Men når det gjelder forholdene i Oslo, så er det slik at overfallsmennene ofte slipper unna uansett. I en by med så mange muslimer blir det som å lete etter nåla i høystakken. Mønsteret er uansett at slike lover blir innført i stadig flere land, og dette med muslimer og homofile blir her i landet brukt som argument. Loven vil selvsagt også gjelde for nordmenn.

Hva kan en polititjenestemann eller en lokal lensmann lære av dette? Det er særlig hatkriminalitet og mulige rasister som mediene liker. Hvis politiet vil at journalistene skal skrive om dem og få dem til å se ut som en hyggelige folk, burde de bruke mindre tid på å jage vanlige innbruddstyver og voldtektsmenn. Og de burde heller prioritere tiden på å få tak i norske voldsmenn, og få de dømt for hatkriminalitet. Dette kan nok være litt vanskelig å venne seg til i begynnelsen, men vi må anta at politiet lærer seg dette etter hvert.

Hvordan finner man hatkriminelle?

Utfordringen blir altså å finne slike hatkriminelle. En måte finne slike hatkriminelle på, er å ta en titt på hva slags person voldsmannen er. Finne ut litt om hva voldsmannen har drevet med tidligere. La oss for eksempel si at en nordmann blir overfalt og ranet av en gjeng rasefremmede. I tiden etter overfallet er han litt ute av balanse og kommer med noen utfall om at ”disse svartingene burde skytes” osv. Disse utfallene blir lagt merke til av politiet og flere andre. To år senere havner han i en slåsskamp og banker opp en rasefremmed. Er dette da hatkriminalitet? Hvis flere personer ser på ham som en mulig rasist, vil disse to år gamle utfallene trolig bli brukt mot ham i en rettssak, for at han skal få lengre straff.

Tør ikke kritisere

Selvsagt er det flere som er kritiske til en slik merkelig lovgivning. Og kritiske til hele konseptet bak og begrepet hatkriminalitet. Men av forskjellige grunner velger disse å være forsiktige med å kritisere makthaverne. Disse ville trolig ha gjort mer ut av seg dersom de ikke var redde for å bli kalt for ”rasister” eller ”homofobe”. Både forræderne og deres nyttige idioter ville mest sannsynelig ha kalt dem slike ting dersom de protesterte.

For mange år siden klarte mediene å overbevise folket om at visse politiske meninger burde være forbudt. For eksempel alt som blir skrevet på denne nettsiden, og enkelte andre norske nettsider, blir dermed automatisk stemplet som ”hat”. Noe som folk burde beskyttes mot og absolutt ikke lese. I det siste har mediene også klart å overbevise folk om at vi trenger spesielle lover mot hatkriminalitet.

I utlandet finnes det likevel enkelte fagpersoner som har kritisert slik lovgivning. Det blir påpekt at hatkriminalitet sjelden er et resultat av rendyrket homofobi og rasisme, men at det som regel er impulsive reaksjoner i spesielle situasjoner. Ofte med mindreårige involvert. Det blir også hevdet at slike lover truer ytringsfriheten. Det innebærer nemlig at man ikke bare straffer selve handlingen, men også de underliggende meningene tiltale har. Professor i juss ved Harvard Univerity, Alan Dershowitz har uttalt at ”As much as I hate bigotry, I fear much more the Court attemting to control the minds of its citizens”. Kort sagt går kritikken altså ut på at slike lover åpner for å straffe meninger istedenfor handlinger.

Et bedre alternativ?

Noen mener at vi trenger strengere straffer for all slags voldskriminalitet, og at straffene er alt for lave i Norge. På den måten ville man ha fått strengere straffer for såkalt hatkriminalitet, uten at man behøvde å diskutere hvem som hater og hvem som ikke hater. Og man ville også ha fanget opp alt utenfor. Men det politisk korrekte standpunktet er altså at en skjerping av straffene bare skal gjelde for noen. Avhengig av hva slags bakgrunn offeret har, og hva man tror foregår inne i hodet til den tiltalte.

Skrevet av Redaktøren

”Den som vet hvordan lover og pølser blir til, vil aldri mer få en rolig natt.”
- Otto von Bismarck

Tilbake til forsiden