MENNESKER ER IKKE LIKE

Den norske regjeringen, skolene, kirkene og de kontrollerte mediene hevder at det ikke finnes noen raseforskjeller hos mennesker.
En forskjell i hudfarge riktignok, men det er også alt. Det finns ingen forskjeller i problemløsningsevne, i kreativitet eller i temperament, som gir hvite en fordel i byggingen og opprettholdelsen av en sivilisasjon.
Slik er den offisielle dogmen. Hvis en stortingsrepresentant eller en skolelærer bestrider dette, eller bare ikke klarer å understøtte den med nok entusiasme, vil han jages som en hund av sine mer fundamentalistiske kolleger.

Dette ligner mest av alt på læreren i Italia, som for 400 år siden hevdet at jorden går i bane rundt solen, mens nesten alle andre i regjeringen og på universitetene holdt fast ved forestillingen om at solen går i bane rundt jorden.
Å hevde noe annet var tydet på enten galskap eller ugudelighet.

Galileo var riktignok ikke alene om å tro dette. Det var bare det at de fleste som trodde det samme hadde vett nok til å holde kjeft. Galileo var ikke engang opphavsmannen til den teorien som gav ham problemer.
Han hadde helt enkelt tittet på Copernicus sin teori om solsystemet og kommet fram til at den var betydelig mer troverdig enn de ptolemeiske teoriene som var politisk korrekte på denne tiden.

En forskjell mellom Galileo og en gal mann som tror han er kong Harald, er at ingen tror på denne ”kong Harald”, verken offentlig eller privat. Mange andre forskere holdt med Galileo privat, men var altfor feige til å si det offentlig.
En annen ting som er viktig å få med seg, er at de forskerne som holdt med Galileo privat, ikke gjorde det av religiøse årsaker. De gjorde det fordi Copernicus sin teori var mer fornuftig enn den ptolemeiske forestillingen. Den stemte bedre overens med fakta og belegg.
Er det da galskap å hevde at svarte og hvite er genetisk forskjellige i sine sivilisasjonsskapende evner, eller er det noe som er feil med politikerne, skolene og media?
Slik som i Galileos tilfelle er ikke påstandene om rasemessige ulikheter nye. Det er ikke jeg, som skriver dette, som har funnet på det.
Man kan ganske enkelt titte på bevisene, på fakta, og grunne sine sluttsatser på dem. Og det samme har et stort antall andre personer gjort, forskere og andre. Men mange er dessverre redde for å si det offentlig.
En annen likhet med Galileo er at spørsmålet om raseforskjeller har enorme teologiske konsekvenser.
Teologien som trues av dette er den moderne formen for liberal kristendom, med likeverd og toleranse som grunnverdier.
Og akkurat som i Galileos dager finnes det godt med folk i regjeringen og på skolene som ikke tar denne teologien på alvor. Som egentlig ikke tror på den, men som har en egeninteresse i å opprettholde den og derfor vil latterliggjøre eller fordømme de som setter spørsmålstegn ved den.

Hva vi bør undersøke litt nærmere er myndighetenes oppfattninger. De som formulerer medienes retningslinjer for sin propaganda og for hva som formidles i skolene våre. Er helomvendingen de siste 60 årene grunnet på fakta og sunt resonnement?

Mange mener i dag at det er galskap eller kunnskapsløshet å tro på raseforskjeller. Og ofte svarer folk mekanisk på dette spørsmålet etter hva myndighetene har lært dem.
Vi får høre de samme propagandistiske påstandene om og om igjen. For eksempel:
"Du er gal som vil bevare den hvite rasen. Det finnes ikke raser. Vi har alle forfedre fra samtlige raser hvis vi går tilstrekkelig mange generasjoner tilbake. Så det finns ingen ren hvit rase for oss å bevare."
Den underliggende konsekvensen av dette er at ettersom vi allerede er oppblandet kan det ikke være noe feil med ytterligere oppblanding, og vi burde ikke forsøke å hindre raseblandningen. Det er for sent. Det er ingen vits i det.
Dette blir det samme som å hevde at:
-"Det er ingen vits i å bade, ettersom det finnes bakterier igjen på oss uansett hvor mye vi bader. Under fingerneglene kanskje, eller inne i ørene. Så la oss helt enkelt slutte å bade ettersom vi uansett ikke kan bli helt rene."

Her er det nyttig å titte litt nærmere på hva genetisk variasjon innebærer. En stor del av vår genetiske sammensetning har å gjøre med livets grunnleggende kroppsfunksjoner. Alle pattedyr har i stor grad de samme genene.
Alle varmblodige dyr har celler i kroppen som får sin næring via blodet, og de deler mange av de samme biokjemiske prosessene som pågår inne i dem. En stor del av vår genetiske sammensetning er reservert for å opprettholde dissa grunnleggende funksjonene.
Et menneske og en sjimpanse er til sin genetiske sammensetning identiske til mer enn 90%. [I følge Richard McCulloch i The Racial Compact, 1994, er denne andelen nærmere bestemt 98,4%]
Når det handler om genetikk har små forskjeller stor betydning.

Her er en annen måte å se saken på:
Alle innser at alle hunder har mer til felles med hverandre enn hva de har med hester. Ingen skulle imidlertid hevde at dette betyr at det ikke finnes noen betydelig forskjell mellom en puddel og en pitbull.

Tilbake til forsiden