Pakistans historie

Forhistorien

Det området som i dag er Pakistan er opp gjennom historien blitt erobret av mange folkegrupper. Området ble tidlig inntatt av den ariske sivilisasjonen som bosatte seg i området for mellom 4000 og 5000 år siden. Området fikk derfor tidlig en relativt avansert kultur. Senere er området blitt erobret av blant annet persere, grekere, gresk-bactrianere, kushaner, hunere og skythere. Flere av disse tilhørte også den hvite rase. Opp gjennom historien har området derfor utvikingsmessig ligget langt foran både Afrika og Australia. Området var likevel atskilt fra Indus-dalen, hvor den ariske kulturen for alvor blomstret opp. Imellom ligger nemlig den 800 kilometer lange Thar-ørkenen.

Raseblanding førte til at de hvite blandet seg med den mørke delen av befolkningen. Den organisatoriske evnen som kjennetegner hvite, vil man likevel kunne se rester av i dag.

I middelalderen ble befolkningen offer for islams fremvekst, og med islam kom det også arabere og tyrkere til området. Likevel var ikke befolkningen lett å islamisere, og store deler av befolkningen holdt seg til andre religioner, blant annet hinduisme, buddhisme og sikhisme.

På midten av 1800-talle ble området kolonisertenda en gang. Denne gangen av britene som gjorde området til en del av den Indiske kolonien. De fleste folkegruppene i området valgte å underordne seg britene, som representerte en høyere utviklet kultur. Sikhene i Punjab gav derimot britene store tap da de angrep kolonistene i 1845 og 1847, og tok livet av mange hvite offiserer og sepoyer*. Men opprørerne ble slått tilbake begge gangene.

* Indere som hadde blitt rekruttert til å kjempe for kolonistene.

Sikher i kamp mot kolonimakten

Krav om løsrivelse

På begynnelsen av 1900-tallet begynte muslimer i India å kreve en egen stat for seg selv. Selv om muslimer hadde vært i området svært lenge, hadde de ikke klart å islamisere flertallet av befolkningen. Særlig hinduer hadde en sterk kultur og identitet som beskyttet dem mot muslimsk påvirkning. Mange muslimer mente derfor at løsrivelse var en bedre løsning. Den muslimske tenkeren Allama Iqbal holdt i 1939 en kjent tale i den muslimske ligaen, der han sa at han følte en separat nasjon for muslimene var essensielt i et ellers hindu-dominert subkontinent.

Det ble foreslått at den nye staten skulle kalles Pakstan. Dette var det to årsaker til. På den ene siden var det en forkortelse for de forskjellige områdene landet skulle bestå av. P for Punjab, A for de afghanske områdene, K for Kashmir, S for Sindh og tan for Baluchistan. På persisk fikk ordet dessuten betydningen ”pak” (ren) og ”stan” (land eller hjem). Altså de renes land, eller ”kun for muslimer” sagt på en pen måte. En ”i” ble deretter lagt til den engelske utgaven av orden, av språklige årsaker.

Under 2 verdenskrig var India på de alliertes side ettersom de var en del av det britiske imperiet. Innbyggerne stilte seg ikke ukritisk bak dette. Mange av de som ønsket løsrivelse mente av britene var fienden, og så på nazistene som mulige frigjørere. Det at kolonien havnet på de alliertes side uten at folket fikk sagt sin mening, førte også til økt misnøye. Faktisk var flere hinduister enige i den nasjonalsosialistiske rasetenkningen, og enkelte gikk så langt som å hevde at Adolf Hitler var en reinkarnert hinduistisk gud. Nazistene fikk i løpet av krigsårene god hjelp fra folk som spionerte på britene og leverte militær informasjon.

Løsrivelse og konflikt

Etter krigen var britene svekket, og valgte å gi opp flere kolonier som de ikke hadde kapasitet til å holde på. India ble derfor selvstendig i 1947. Pakistan ble uavhengig, noe som førte til en blodig maktkamp mellom muslimer og hinduister. Resultatet av dette ble en plutselig folkevandring hvor mer enn to millioner mennesker flyktet over den nye grensen. Mer enn 100 000 mennesker døde i denne prosessen. Muslimer flyktet inn i Pakistan, og vantro som ikke konverterte ble tvunget til å forlate områdene som nå var kontrollert av muslimer. På denne tiden bestod Pakistan av Vest-Pakistan og Øst-Pakistan, som var to separerte områder på hver sin side av India. Etter løsrivelsen har det vært tre blodige kriger mellom Pakistan og India. Den første krigen gjaldt Øst-Pakistan, og de to neste gjaldt fjellområdet Kashmir.

Pakistan 1947 - 1971

Løsrivelsen av Øst-Pakistan

Under det demokratiske valget i 1971 viste det seg at Vest-Pakistan og Øst-Pakistan var i utakt. De klarte ikke å bli enige om hvem som skulle styre i Øst-Pakistan. I Øst-Pakistan fikk Awami ligaen ledet av Sheikh Mujibur Rahman flest representanter. Likevel ble han nektet makten, og han oppfordret derfor befolkningen til sivil ulydighet. Konflikten førte til en ni måneder lang krig mellom Pakistans hær og bengalsk gerilja. India valgte å støtte geriljaen med trening og våpen. Når krigen hadde vart en stund og den pakistanske hæren hadde blitt svekket, slo India til med et massivt og overraskende angrep. Den pakistanske hæren var da sjanseløs og måtte overgi seg. Det ble tatt nesten 90 000 krigsfanger og den nye nasjonen Bangladesh ble opprettet.

En indisk krigshelt fra krigen mot Pakistan i 1971: Piloten N.S.Sekhon. Han ledet et vågalt men avgjørende bombeangrep mot Pakistan. Dagen etter ble han skutt ned og drept da han på egenhånd avskjærte 6 pakistanske fly.

Masseinnvandring til Norge

Pakistanere utgjør i dag den største rasefremmede innvandrergruppen i Norge. Denne invasjonen startet allerede på slutten av 1960-tallet. Blant de som kom på 1960 og 1970-tallet, er en stor det på trygd eller pensjon i dag. Så mye som halvparten av de første innvandrerne som kom til Norge i første halvpart av 70-tallet, lever nå på trygd. Dette forklares med at Norge, med et omfattende velferdssystem, tiltrekker seg innvandrere med lav kompetanse. Omfattende henting av ektefeller og familiemedlemmer bidrar også til dette.

Mange pakistanere velger å flytte tilbake til Pakistan når de har sikret seg norske pensjons- og trygderettigheter. Prisene er laver der, og dessuten føler de seg mer hjemme i Pakistan enn i Norge.

Forsøk på demokratisering

Pakistan har flere ganger forsøk å ha en demokratisk styreform, uten at det har fungert særlig bra. Senest i 1999 ble demokratiet avskaffet. Begrunnelsen var omfattende korrupsjon, og at det trengtes en pause fra demokratiet for å rydde opp i det kaoset som de demokratisk valgte lederne hadde skapt. Militærkuppet ble gjennomført av general Pervez Musharraff som utnevnte seg selv til president.

Økende islamisme

De siste årene har muslimene i Pakistan utviklet seg i retning av å bli mer ekstreme. I dag har vært tredje pakistaner har et positivt syn på Osama bin Laden.

Tre av fire er dessuten imot å la utenlandske styrker jakte på al-Qaida og Taliban på pakistansk jord. Nesten 40 prosent er imot å pågripe Osama bin Laden dersom han blir funnet i Pakistan. Til tross for at pakistanerne har slike meninger, synes ikke den norske regjeringen det er noe galt i at innvandringen fra Pakistan er økende.

I følge Varg Vikernes er det å slippe mulige terrorister inn i landet en bevisst taktikk fra jødene sin side:

”Bare politikken ”Norge” driver er i seg selv et bevis på at det er jødestyrt! Ikke minst innvandringspolitikken som er en del av utvaskingen av det germanske blod, og ikke minst; hvilken effekt ville trusselen om fundamentalistiske muslimer hatt på oss om det ikke var noen av dem her i landet? Hvorfor tror du det kryr av muslimer i Norge? Det er nettopp fordi jødemakten trenger dem her slik at de kan skremme oss, presse oss, slik at vi skal bli livredde og kaste oss rundt halsen på jødemakten og be om hjelp, for at vi frivillig skal kaste oss ut i krig og konflikt på jødenes side!” (Vikernes:1997)

Flertallet av Pakistans befolkningen er imot USAs militære nærvær i regionen, og de ønsker at pakistanske rettsvesenet i større grad skal bygge på islamsk sharialov. Folk ønsker mer islam. De syns ikke Pakistan er gudfryktig nok, eller at islamske verdier på tilstrekkelig vis kommer til uttrykk i dagliglivet. Samtidig forsøker de pakistanske styresmaktene å ha et godt forhold til USA og andre land som har utplassert soldater i området.

Kilder:

- Kemp, Arthur. March of the Titans – A history of the White Race (2006)
- Le Monde. Globaliseringens Atlas (2006)
- Vikernes, Varg. Vargsmål (1997)
- Devi, Savitri. And Time Rolls On, The Savitri Devi Interviews (2005)
- http://no.wikipedia.org/wiki/Pakistan
- http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Pakistan
- http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=24&tekstid=770
- http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/10/28/481104.html

Skrevet av Redaktøren

Tilbake til forsiden